
Lite engasjert hannkatt..
Jadda, da var det min tur til å spørre etter tips ang hannkatt og parring…. 
Har en hanne på snart 2 år, ikke parret tidligere…
Hunnkatta er i løp, men han er sjokkert og ligger bare å freser til henne…gjemmer seg litt i hjørnet.
Hun er kjempesnill, freser bare tilbake når han er frekk og kjefter…ikke går hun på han eller er provoserende heller..
Tips og råd mottas med stor takk! Noen sa at han ble mer engasjert av å låne en annen hannkatt-tiss og ha i kassen??! Det har jeg liten tro på…
Er han rett og slett ikke klar, eller trenger han bare et par dager å bli varm i trøya på?
Oj, är det fler som har hankatt"bekymmer" 
Trodde att jag var den enda med dom problemen 
Min hankatt är nu 1 år och 4 månader och har ännu inte lyckats med någon parning, jag vet ju att han inte är lastgammal ännu, men det är liiite frustrerande 
Håller tummarna och hoppas verkligen att det löser sig för dej 
Kommer att följa denna tråd med stort intresse 

Hehe, jeg har ikke hatt "egen" hannkatt før nå…desverre…
Tok henne ut fra badet for å se hva som skjedde, og han ble ekstremt kosen og frempå med en gang…så det er henne og sikkert situasjonen som skremmer han…hm
Krysser fingrene for din hanne også, hihi 
#2 Det här är min första avelshane också, så allt är nytt. Har funderat fram och tillbaks hur jag ska gå tillväga för att hjälpa honom. Men det har hittills inte lyckats…
Mitt senaste försök är att separera hanen från mina honor, de har inte träffats på 2 veckor nu. Jag tänkte föra ihop honom med honan vid nästa HÖGlöp, det borde väl trigga igång honom, hoppas jag 
Vad jag har insett är att jag kan ha hur mycket planer som helst, men i slutändan är det inte jag som bestämmer om det blir kattungar, det är katterna som bestämmer det, och det är bara att gilla läget 
Ge honom någon dag så kanske har han parar din hona
, det kanske bara är hela situationen som är skrämmande för honom. Han vänjer sig säkerligen. Man tycker ju att de borde ha starka instinkter.
Lycka till! 

Kanskje hannkatten min kan ha deres i "parringskurs".
Han hopper på det aller meste. Til og med vår mannevondt, illsinte, usosialle, tann flekkende, grinebitter av en gedigen kastrert hann huskatt, som egentlig spiser ragdoller og eiere til frokost. Dette gjør vår raggisgutt med livet som innsats. Dvs. han har vel skjønt at dette var livsfarlig så han har bestemt seg for å la han være i fred fremover. Ha ha ha stakkars lille gutt, han er jo så søt også da.
Men han rotet og skjønnte ingenting til å begynne med han også. Så de finner stort sett ut av det med litt tålmodighet. Så jeg er helt sikker på at det løser seg for begge to. Lykke til uansett.